bzzzzzzzz bzzzz – lyden av en mygg som surrer, lyden av myggestikk som klør, lyden av solstråler på stille vann, lyden av regnværsskyer før de slipper lasten. Sommeren er jo høysesong for lyd både på godt og vondt. Det er så mange deilige lyder, men som oftest er de skjøvet ut i mørke av andre og litt mindre hyggelige lyder. Men de er der!

En konsekvens av vårt arbeid med å redusere støy, er å avduke de små lydene, lyden av alle pausene eller ”the sound of silence”. Dette er jo ikke uten videre enkelt selv om forholdene ligger til rette for det lydmessig, mener jeg.

Hvor lav kan en lyd være før vi hører den, eller hvor høy må en lyd være før vi legger merke til den? Det er ikke så rent få ganger man møter personer som er plaget av lyd fra ett eller annet, og hvor man isteden for å si ”lyden av…...”, like gjerne kunne si ”følelsen av……”

Om det er de virkelige (høye) lydene eller de følte lydene som er mest plagsomme, det er jeg med årene blitt svært usikker på. Men jeg tenker at de gode lydene man ikke helt hører, men allikevel føler, er svært viktige for graden velvære: På samme måte som det er viktig å tenke positive tanker er det viktig å føle gode lyder.

Jeg kan jo ikke la sjansen gå fra meg for komme med et aldri så lite kommersielt tilsnitt: For å måle nivåene på følbare lyder, så holder det ikke lenger å bruke desibel skalaen, nei, jeg vil foreslå at vi innfører kiloBel, kB – God Sommer!!

Med dette lar jeg stafettpinnen gå videre og utfordrer Ingunn Milford i Vegdirektoratet