Erling Rimstad:
Innspill til "Tanker i tiden - NAS nytt 2008"

Etter å ha fått stafettpinnen av Stein Christiansen sa jeg ja til å komme med noen ”tanker i tiden” til NAS-nytt. Bakgrunnen for at jeg ble spurt var vel at jeg har blitt pensjonist, og burde ha tid til å komme med noen tanker etter å ha drevet med akustikk i nær 40 år.

I ulike sammenhenger har jeg syslet med forholdet mellom hvordan lyd oppfattes og/eller oppleves, og hvordan dette skal måles eller vurderes i forhold til gitte kriterier.
Hovedoppgaven handlet om faktorer som har betydning for hørestyrke, mens det i en periode med arbeid innen audiologi, stort sett dreide seg om å gi hørselshemmede hjelp til å oppfatte språklyder, spesielt i undervisningssituasjoner. I senere arbeid innen miljørettet helsevern har hovedtemaet vært støy, definert som plagsom lyd.

Pensjonisttilværelse i nærheten av Lillo-marka nordøst i Oslo gir god anledning til å dyrke fravær av plagsom lyd, og i stedet nyte naturlyder (heri inkludert små ”plopp” hver gang spinneren eller sluken treffer vannflata).

I forbindelse med måling av lyder som av noen oppfattes som støy, er det stadig spørsmål om målestørrelsene som avleses på lydtrykkmålere er relevant for å beskrive hvor plagsom lyden er. Noen hevder at kvantitative mål i form av dB med korreksjoner er lite egnet til å karakterisere de forstyrrelsene av naturens egne lyder som ”kunstige” lyder forårsaker, mens det trengs helhetlige og balanserte kvalitative vurderinger. Jeg kan et stykke på vei være med på en slik argumentasjon, selv om jeg i Lillomarka opplever brølet fra en F-16 som langt mer forstyrrende enn Københavnflyet, og da er det nok lydstyrken og ikke redsel for å bli bombet som har betydning.

Jeg har registrert at jeg i liten grad irriterer meg over at perioder med bare naturlyd avbrytes av diverse flyvende gjenstander som skal til eller fra Kåre på Gardermoen eller med pasienter til og fra sykehus i distriktet. Når flyene ikke kommer for hyppig synes jeg det er greitt å leve med at folk drar luftveien til jobb eller ferie, og at noen pasienter kommer raskt til behandling.
Det er langt vanskeligere å akseptere støy fra fritidsbåter som benyttes som leketøy av store og små gutter når en prøver å finne roen ved sjøen.

I hjemmemiljøet har jeg oppdaget at løvblåseren til vaktmesteren kan benyttes på samme område gjentatte ganger, for det faller jo stadig nytt løv, og vått løv er farlig glatt. Under arbeidet kan vaktmesteren isolere seg fra kommunikasjon med omverdenen og høre radio inne i hørselvernet sitt. For oss som ikke har hørselvern er det vanskelig å høre radio i støyen fra løvblåseren, men jeg har ikke tenkt å tilby meg å rake sammen løvet med en stillegående rive.

I støysaker som egentlig er en del av en pågående nabokrangel, oppleves stadig at ”kvalitative” faktorer (les: trynefaktoren) har vel så stor betydning for graden av støyplage som lydnivå med korreksjon for tone- og impulskarakter. I slike situasjoner har jeg opplevd at myndige helsesøstre kan utøve et bedre ”hygienisk skjønn” enn teknisk skolerte ingeniører.

Før jeg sluttet i Oslo kommune fikk jeg delta i arbeidet med støykartlegging og etterfølgende handlingsplan i henhold til forurensningsforskrift og EU-direktiv. I den sammenheng er det startet et nyttig arbeid med å kartlegge og utvikle ”stille områder” innenfor byggesonen i byen. Jeg håper nå på konkrete resultater av planene, slik at det finnes stille områder innen rullatoravstand før Lillomarka faller utenfor aksjonsradiusen.

Erling Rimstad

Stafetten sendes videre til Kåre i OSL på Gardermoen. Jeg vil gjerne at han tenker litt om utviklingen av støyforholdene omkring storflyplassen som i høst har feiret 10 års jubileum.