Til krig mot snorking

Et avansert kommunikasjonssytem, utviklet for soldater, testes nå i kampen mot snorking. Proppen vil gi enklere og bedre overvåking av snorkepasienter. Ill.foto: FRM-foto

Halvparten av alle nordmenn snorker, og mange står i kø for operasjon. Men et lite stykke norsk forsvarsteknologi gir håp om kortere ventetid.

Forskere og leger i Trondheim tok nylig i bruk en teknologi som opprinnelig er utviklet for militæret: en ørepropp som fungerer som både hørselsvern og kommunikasjonssystem. Proppen, som bærer navnet Quiet Pro (tidligere Parat), har en innebygd datamaskin, en minihøyttaler, og en ytre og indre mikrofon. Nå skal den bidra til å bekjempe en litt annen fiende enn den er utviklet for – nemlig snorking!

Bedre utredning

– Målet med forsøkene er å utvikle et bedre verktøy for å måle snorking både under utredning og etter en snorkeoperasjon, forteller akustikkforsker Tone Berg ved SINTEF. Til dette benyttes øreproppens mikrofoner, som kobles til et opptaksutstyr.

Ketil Skjøstad får montert proppen av Tone Berg

– Vi bruker altså bare en liten del av Quiet Pro i denne sammenhengen. Allikevel vil dette være et helt unikt verktøy for å avsløre detaljene i pasientens snorke- og pustemønster ved hjelp av lydopptak og analyser.

Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF IKT, SINTEF Helse og avdeling for Øre-nese-hals ved St. Olavs Hospital.

Utstyret måler hvor mye pasienten snorker og nivået på snorkingen. Målet er å også kunne avsløre hvor snorkingen oppstår. Dette har stor betydning for hvordan det kirurgiske inngrepet bør skje.

Legene skiller mellom to typer snorking. Den ene kalles sosial snorking, og kan forstyrre både den som snorker og den som sover i nærheten. Sosial snorking kan kureres med å stive av vevet i den bløte delen av ganen, enten med et implantat eller med såkalt diatermiteknikk, som stimulerer til oppstiving av vevet ved hjelp av laser. Men for noen holder det med en slankekur, da overvekt er en vanlig årsak til snorking.

Snorking kan også være et varsel om noe mer alvorlig. Sykdommen betegnes som «obstruktivt søvnapnesyndrom». Syndromet forårsaker pustestans, unormal trøtthet og økt risiko for kardiovaskulær sykdom. For å kurere lidelsen trengs vanligvis en pustemaskin. Hos enkelte trengs en mer avansert type kirurgi.

Den nye målemetoden vil forhåpentligvis gjøre utredningen både enklere, sikrere og bedre, og gi legene bedre svar på hvilken type kirurgi de skal benytte på hver enkelt pasient. Metoden vil også avsløre tilfeller hvor enkel kirurgi ikke vil hjelpe pasienten.

– I tillegg vil teknologien også gi et objektivt mål på resultatet av operasjonen i etterkant. I dag er 15–30 prosent av snorkeoperasjonene mislykket, sier overlege Ståle Nordgård.

Samfunnsproblem

Øreproppen kan dermed spare både sykehusene og samfunnet for store summer.
Snorkere er både mindre produktive og mindre konsentrerte enn ikke-snorkere. Og som kjent kan snorking være plagsomt for flere enn den som selv snorker, og «smitter» dermed søvnighet.

– Søvnmangel kan være like farlig som promille. Som et eksempel er de som snorker, åtte ganger oftere involvert i en bilulykke enn de som ikke snorker, forteller Nordgård, som sammen med legekollega Ketil Skjøstad jobber femti prosent ved NTNU med blant annet dette forskningsprosjektet.

Spesialhjelpepleier Tove Helen Midtlyng og lege Ketil Skjøstad tester øreproppen som kan lette utredning og måle effekten av en snorkeoperasjon. Foto: Thor Nielsen, SINTEF Media

Billigere og bedre

I dag må mange av pasientene som skal utredes for operasjon, overnatte i søvnlaboratoriet ved St. Olavs Hospital i Trondheim, med en sonde ført ned i hals og spiserør. Sonden er utstyrt med ulike sensorer, og måler trykkforskjellene i pasientens pustemønster, og avdekker hvor i hals og svelg snorkeproblemet oppstår, noe som kan variere mye. Men utstyret er ubehagelig, og kan forstyrre pasientens søvn. Dessuten beveger sensorene seg når pasienten flytter på seg, og dette gjør målingene unøyaktige.

– Det unike med den nye registreringsmetoden er at mikrofonen sitter fast på samme sted, uansett hvor mye pasienten rører seg under søvnen. Akustikken i rommet vil heller ikke innvirke på lydregistreringen. Dette vil forenkle hjemmebasert registrering, sier Ketil Skjøstad.

I dag finnes det ingen andre systemer på markedet som kan måle lyd på denne måten.

Objektiv målemetode

Så langt er 22 personer testet med øreproppen, i samarbeid med en hovedfagstudent ved NTNU. Testpersonene sov med begge de to utstyrsvariantene natten igjennom. Det ble gjort for å undersøke om øreproppen ga like gode svar som forskerne hadde håpet på.

– Det vi så, var at Quiet Pro gir oss mer informasjon om pasientens snorkemønster enn det gamle utstyret. Nå vet vi hvor mye pasienten snorker, hvor hyppig og med hvilket lydnivå. Dette er spesielt nyttig for å måle hvor vellykket en operasjon egentlig har vært, forklarer Tone Berg.

Teknikken er så enkel at den åpner for større epidemiologiske studier knyttet til snorking. Den vil også fungere utmerket som screening. Hvor detaljert og presis den er, gjenstår å finne ut.

I tillegg trengs flere analyser for å nå målet om å avsløre hvor i luftveiene snorkingen har sitt utgangspunkt. 22 testsnorkere ga ikke nok informasjon til forskerteamet. Dessuten sov testpersonene dårligere enn vanlig, både fordi proppen trenger bedre anatomisk tilpassing og fordi pasientene sov med det gamle utstyret i tillegg til øreproppen.

Forretningspotensial

Å operere snorking er nå blitt både vanlig, og i de fleste tilfeller et enkelt inngrep, som foretas på en halv time. Dette åpner for et stort internasjonalt marked for teknologi som letter utredningen og gir svar på hvor vellykket en slik operasjon har vært. På verdensbasis opereres stadig flere personer for snorking, og forskerne ser for seg et framtidig marked for øreproppen i både Europa og USA.

Christina B. Winge