OSLO KONSERTHUS
Prosjekt Podiumsakustikk
Magne Skålevik
Multiconsult Akustikk, Oslo
Bakgrunn: Det gjøres tiltak
for å bedre lydforholdene på podiet i Store
Sal i Oslo Konserthus (OKH).
Tiltak 2002: Fondveggen tiltes og
diffuseres med 140m2 QRD
Virkning: Plagsomt ekko til podiet “forvandles” til
diffus tidliglyd i Parkett
Tiltak 2004: Nye himlingsreflektorer
over podiet for bedre MEDHØR innad i symfoniorkesteret
Virkningen av reflektorene ble målt med en spørreundersøkelse
i tre trinn. På spørsmålet "Hvor
godt hører du medspillerne her?" var resultatet
70% på en skala der 0% tilsvarte forholdene uten
reflektor i OKH, mens 100% tilsvarte forholdene på podiet
i orkesterets favorittsal, Musikverein i Wien.
Uttalelser fra musikere og direigenter har vært
positiv: ”Resultatet har blitt utrolig bra!”
– Dirigent Manfred Honeck, (Dagbladet 21/10-04).
Design av reflektorene var en typisk optimaliseringsoppgave:
Refleksjonsbidraget fra himlingsreflektorene måtte
ikke bli for sterkt, ei heller for svakt. Man ønsker
heller ikke å stenge ute reverberant lyd eller
stjele for mye av lydenergien til salen. Samtidig som
hensynet til luftsirkulasjon ble ivaretatt, ble det med
et halvåpent system sørget for passende
lydtransparens.
Reflektorens diffusitet prioriterer jevnhet i lydoverføringen
fremfor sterke enkeltrefleksjoner. På denne måten
motvirkes avhengighet av instrumentenes direktivitet
og skyggevirkning fra musikere og andre skjermende elementer
på podiet. For å prediktere denne kvaliteten
kan det være nødvendig å studere romakustiske
parametre der direktelyden er ekskludert.
Et gittersystem med elementer og spalter i varierende
dimensjoner uten periodisitet gir lydspredende egenskapene
for f > 500Hz slik at også periodisk pitsj motvirkes.
NBI's byggdetaljblad 543.434 er en meget grundig anvisning
som inkluderer dimensjonering av reflektorsystemer og
deres gunstige frekvensområde (se figur). Med små elementdimensjoner
kan øvre grensefrekvens fg gjøres høy.
Med et system med stort totalareal kan også nedre
grensefrekvens fg,total gjøres tilstrekkelig lav,
slik at et brukbart frekvensområde kan synes oppnåelig
med ett system av små elementdimensjoner. Det forelå imidlertid
mistanke om basslekkasje – lavfrekvent lydtransparens
- uavhengig av totalarealet. Dette ble bekreftet ved
målinger, og kan forklares teoretisk ved at man
for frekvenser lavere enn en grense bestemt av spaltens
dimensjoner har lavere impedans enn luftens karakteristiske
impedans. Under denne grensefrekvensen gjelder ikke Fresnel-Kirchhoffs
diffraksjonsformel slik den gjør ved høyere
frekvenser.
Det ble demmet opp for basslekkasjen ved å anlegge
passende tilstrekkelig store reflektorer over gitteret.
ODEON ble benyttet for å prediktere virkningen
av reflektorsystemet, og veiledningen anbefaler å benytte
programmets mulighet for å tillegge flater transparens-egenskaper
der man har et system av mange små enheter. Denne
metoden medførte dessverre stor feilprediksjon
som viste seg ved at en transparent flate gav vesentlig
sterkere refleksjoner enn en ikke-transparente flate
av samme dimensjon. Forholdene på podiet måtte
derfor predikteres med ikke-transparente flater med passende
dimensjoner og lydspredning.
Podiumsakustikk og -parmetre er fortsatt ikke et ferdig
utredet tema. |
