Norun Hjertager Krog (norun.krog@folkehelsa.no), Statens institutt for folkehelse
Introduksjon
"Stillhet som ressurs" var overskriften på et foredrag som undertegnede holdt på Støyforeningens støyfri-seminar den 28. februar i år. Det følgende er et resymé av dette innlegget. Tittelen på støyfri-seminaret var "Hvordan vinne stillheten tilbake?" Det var imidlertid ikke stillhet som i hovedsak ble tematisert på seminaret. Fokus var på støy, trusselen mot det ønskede fenomenet stillhet. Og slik er det som oftest i sammenhenger hvor støyproblematikk drøftes: Stillhet er ikke et eksplisitt tema, men en underforstått ressurs, en selvfølgelig verdi som bør vernes. Men på hvilken måte er stillhet en ressurs? Finnes det noen håndfast kunnskap om stillhetens betydning?
Bakgrunnen for at jeg ble spurt om å snakke om dette temaet er at jeg arbeider med et forskningsprosjekt ved Folkehelsa som omhandler effekter av flystøy på mennesker i friluftsområder. Arbeidet vil være sluttført i løpet av året. Resultater fra det prosjektet er ikke innlemmet i dette innlegget. Også det prosjektet er først og fremst en studie av de negative effektene av støy, mens dette innlegget handler om positive effekter av stillhet.
Avgrensning av temaområdet
Den "stillhet" det her skal handle om, er den som kalles "naturlig stillhet". Naturlig stillhet kan defineres som "fravær av mekanisk lyd, men inneholder naturens lyder, som vind, bekker/elver og dyreliv, og også egen-støy generert av mennesker (f.eks prat, fottrinn på stien, en gnissende bæremeis, skramling med kopper og kar) (Sutherland, 1999). Et viktig poeng som fanges opp i denne definisjonen er at den "naturlige stillhet" ikke er lydløs, men en betegnelse på et lydmiljø som er kvalitativt annerledes enn i menneskeskapte omgivelser. "Naturlig stillhet" er fri for lyd fra mekaniske kilder, men i følge denne definisjonen ikke fri fra all menneskeskapt lyd. Logikken bak å innlemme lyder fra de som driver friluftsliv i begrepet, kan tenkes å være at mennesker ikke kan oppleve naturens lyder uten i alle fall et minimum av egen-generert lyd. Men innlemmelsen er problematisk, fordi slik lyd fra mange naturbrukere på en gang nettopp kan komme i konflikt med den opplevelsen mange av naturbrukerne søker: naturlig stillhet i snever forstand, naturens lyder eksklusive de menneskeskapte. Det er betydningen av "naturlig stillhet" i denne snevrere forstand jeg vil se på i dette innlegget.
En kvalitativ, filosofisk forståelse av stillhetens betydning
I sin rapport for SFT (Faarlund, 1992) kommer Nils Faarlund fram til følgende punkter når stillhetens betydning skal beskrives: "Stillheten har egenverdi", "stillheten inspirerer til refleksjon over livet", "stillheten er en kilde til skaperevne", "stillheten gir tilhørighetsfølelse", og "stillheten gir lindring fra støy". Faarlunds metode i undersøkelsen av stillhetens betydning er kvalitativ. Han bygger på studier av naturelskeres nedtegnelser, og på egne erfaringer, opplevelser og følelser. Påstandene han fremsetter om stillhetens betydning er antagelig påstander som mange friluftselskere kan støtte opp om, men hvor utbredt eller gjengs slike opplevelser av stillhet er, det kan vi ikke lese ut av disse individuelle betraktningene.
Betydningen av stillhet, noen tall
Vaagbø gjennomførte i 1993 en undersøkelse for FRIFO for å finne ut mer systematisk av nordmenns turverdier. Et representativt utvalg ble bedt om å vurdere viktigheten for dem selv av en hel rekke mulige grunner til å gå tur eller delta i andre friluftsaktiviteter. De tre grunnene flest sa var meget eller ganske viktige var: "Oppleve naturens stillhet og fred", 87 prosent, "komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning", 85 prosent, og "komme bort fra mas og stress", 79 prosent. Tallene viser at grunnene som har å gjøre med lydmiljøets kvaliteter er de som flest opplever som meget eller ganske viktige, sammen med mental innhenting. Respondentene ble også bedt om å velge hvilke grunner som var viktigst og nest viktigst for egen deltakelse i friluftsliv. Igjen er det de samme faktorene som topper listen over de mest utbredte grunnene: "Komme ut i frisk natur, vekk fra støy og forurensning", 33 prosent, og "å oppleve naturens stillhet og fred", 25 prosent.
Stillhetens synonymer
I norsk synonymordbok forbindes da også begrepet "stillhet" både med "hvile" og andre lignende begreper som betegner avlastning fra påkjenninger: Stillhet er glemsel, hvile, lydlødhet, stillstand og fred, som er fredelighet, harmoni, idyll, ro etc. (Begrepet har også noen synonymer med mindre positiv klang, som for eksempel stillstand, passivitet, ubevegelighet. Men det er et annet tema.) Det er også verdt å merke seg betydningen av det beslektede verbet "å stille" som er å stanse, berolige, lindre når jeg nå presenterer resultater fra en studie som veldig konkret viser hvordan naturlig stillhet kan bidra til å "berolige, eller lindre" en framkalt psykologisk og fysiologisk stressreaksjon.
Naturopplevelse og stressreduksjon
Ulrich og medarbeidere (1991) gjennomførte et laboratorieeksperiment for å undersøke om det var noen forskjeller i psykologisk og fysiologisk innhenting i naturlige kontra urbane omgivelser. Hypotesen var at de fleste ikke-truende naturlige omgivelser vil ha en stress-reduserende effekt, mens mange urbane omgivelser vil hemme eller hindre stressreduksjon. Deltakere i studien var 120 studenter. De ble først presentert for en 10 minutters svart/hvitt video om forebygging av arbeidsulykker, som i andre sammenhenger hadde vist seg effektiv som stressor. Deretter fikk de se en 10 minutters farge video enten fra et urbant eller et naturlig miljø. Videoene var tatt opp fra benker plasser enten i et gatemiljø, eller ute i naturen. Både lyd og bilde ble tatt opp fra det samme punktet. Det ble gjort opptak fra to forskjellige naturlige settinger, og fire forskjellige urbane settinger. De forskjellige videoene ble vist til forskjellige sammenlignbare grupper av respondenter. Lydene i naturvideoene stammet fra fugler, vind og rennende vann, med nivåer fra 42 64 dB. Lydbildet i de urbane settingene var dominert av vegtrafikk, eller av mennesker, med nivåer fra 52 93 dB. Fysiologiske reaksjoner ble målt kontinuerlig, med start før presentasjonen av stressorvideoen. Det som ble målt var blodtrykk, svetterespons, og muskelspenninger. Respondentene besvarte også et spørreskjema om egne følelser både ved eksperimentets start, etter å ha sett stressor videoen, og til slutt etter avkoblingsvideoen. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller i stress-reduserende effekt mellom de to natursettingene, eller mellom de ulike urbane settingene. Men det ble demonstrert en klar forskjell i stressreduksjon mellom de naturlige og urbane settinger, både målt ved fysiologisk og verbal respons. Innhentingen var både mer fullstendig og raskere ved eksponering for et naturlig enn et urbant miljø. Forfatterne peker på at den meget raske effekten av eksponering for et naturmiljø antyder at det kan ligge en god rekreasjonsgevinst selv i korte turer i naturen. Stimuli som ble presentert for forsøkspersonene var audiovisuelle, og det er umulig å si noe om den relative effekten av det akustiske versus det visuelle inntrykket. Men dersom en ser disse funnene i sammenheng med hva folk sier oppleves viktig for dem ved en naturopplevelse, er det grunn til å anta at den "naturlige stillhet" er av betydning for stressreduksjonen oppnådd ved eksponering for naturomgivelser.
Effekter av støy på vurderinger av landskapers estetiske kvaliteter
En annen eksperimentell studie har undersøkt forholdet mellom det akustiske og det visuelle inntrykket ved naturopplevelsen (Mace og medarbeidere, 1999). Problemstillingen var hvorvidt helikopterstøy påvirker den opplevde estetiske kvaliteten av landskaper, og følelsen av ro og ensomhet. Deltakere i studien var 80 psykologistudenter. De ble vist 68 landskapsbilder, 42 presentert med naturlig bakgrunnslyd og helikopterstøy (40 eller 80 dBA), resten kun med bakgrunnslyd. Til sammen skulle denne eksponeringen være tilsvarende eksponeringen som kan oppleves i Grand Canyon. Oppgaven forsøkspersonene ble gitt var å bedømme landskapsbildene langs dimensjonene naturlighet, frihet, preferanse, plage, ensomhet, naturskjønnhet, og fredfylthet. Forsøkspersonene besvarte også spørsmål om positive og negative følelser før og etter eksperimentet. Resultatene viste en klar negativ effekt av helikopterstøy på bedømmelsen av alle dimensjonene ved landskapsopplevelsen, sammenlignet med kontrollsituasjonen med bare naturlig bakgrunnslyd. Forskjellen var signifikant både mellom kontrollsituasjonen og den laveste eksponeringen for helikopterstøy, og mellom lavere og høyere eksponering. Målingene av positive og negative følelser før og etter eksponeringen viste også en signifikant nedgang i positive følelser, og en økning i negative følelser. Resultatene støtter opp under antagelsen at "naturlig stillhet" er en sentral komponent for rekreasjonen som kan hentes i naturopplevelser.
Lyder som beriker og som forstyrrer rekreasjonsopplevelsen
Naturlig stillhet er ikke det samme som lydløshet, sa jeg innledningsvis. Lydnivåene trenger ikke nødvendigvis være veldig lave. Et eksempel er en buldrende foss. Resultatene fra studiene jeg har presentert antyder at en viktig forskjell ligger i lydkilden og dens meningsinnhold. Resultater fra en studie foretatt av Folkehelsa (Krog og medarbeidere, 2000) viser tydelig dette. Hensikten med studien var å undersøke hvordan militære jagerfly ble opplevd av fotturister i fjellet. En spørreundersøkelse ble foretatt i Aurlandsdalen i Sogn og Fjordane samtidig med at det ble gjennomført flygninger i området. Fotturistene ble bedt om å vurdere hvorvidt en rekke lyder som kunne oppleves i området hadde virket berikende eller forstyrrende på deres turopplevelse. Skalaen gikk fra 5 (svært forstyrrende) til +5 (svært berikende), 0 betydde at lyden ikke hadde noen betydning for turopplevelsen. Respondentene ble kun bedt om å vurdere de lydene de faktisk hadde hørt i området. Gjennomsnittsresponsen for alle så nær som en av de mekaniske lydene lå på den negative siden av skalaen, mens gjennomsnittsresponsen for samtlige naturlige lyder sa at de beriket turopplevelsen. Mest positivt ble lyd fra fossefall/elv bedømt, med en gjennomsnittsrespons mellom 4 og 5 på skalaen. Mest forstyrrende for turopplevelsen var lyden av jagerfly, med en gjennomsnittsrespons på 3. Det eneste unntaket fra mønsteret var lyd fra traktor, som gjennomsnittlig lå så vidt over på den positive delen av skalaen. Dette kan forklares sett i lys av at Aurlandsdalen byr på like mye av gammelt kultur- som naturlandskap. Traktoren ble antagelig vurdert som hjemmehørende i dette landskapet. På tross av at overflygningene av jagerfly utgjorde en veldig liten andel av turtiden for respondentene (1 - 4 overflygninger per dag, enten over eller under 1000 fot), var den negative responsen sterk. Totalt bedømte 56 prosent lyd fra jagerfly som svært forstyrrende for turopplevelsen.
Igjen understrekes det naturlige lydmiljøets betydning for rekreasjonsopplevelsen. "Naturlig stillhet" er en ressurs, men en truet ressurs. Mer forskning trengs for å belyse betydningen av stille områder, og hva som er akseptable nivåer av fremmed lyd i forskjellige typer rekreasjons- og friluftsområder.
Referanser
Faarlund, N. (1992). Støy og stillhet i friluftsliv. (SFT-rapport nr. 92:39).
Gundersen, G. (1992). Norske synonymer. Blå ordbok. Oslo/Gjøvik: Kunnskapsforlaget Aschehoug Gyldendal.
Krog, N. H., Aasvang, G. M., Engdahl, B., & Osmundsen, E. (2000). Effekt av Forsvarets lavflygingsaktivitet på friluftsopplevelser i fjellet - en studie fra Aurlandsdalen. (Rap. No. 3). Oslo: Folkehelsa.
Mace, B. L., Bell, P. A., & Loomis, R. J. (1999). Aesthetic, Affective, and Cognitive Effects of Noise on Natural Landscape Assessment. Society and Natural Resources, 12, 225-242.
Sutherland, L. C. (1999). Natural Quiet: An endangered Environment: How to measure, evaluate, and preserve it. Noise Control Engineering Journal, 47, 82-86.
Ulrich, R. S., Simons, R. F., Losito, B. D., Fiorito, E., Miles, M. A., & Zelson, M. (1991). Stress Recovery during Exposure to Natural and Urban Environments. Journal of Environmental Psychology, 11, 201 - 230.
Vaagbø, O. (1993). Den norske turkulturen FRIFO.