Det er intuitivt, vi forstår det, folk fra kulturer som er nye i Norge har også et forhold til det. Det er inkluderende, internasjonalt og minimalistisk. En "grotte" er luftvolum i hard jord. - Et svaberg til å oppleve, et sted å slikke sol eller fyre en fakkel en kveld? Volum er luft. Isbre er hardt vann. Det hvite er rent, glass er gjennomsiktig jord. Vi får se inn og innefra ser man ut, ilden, lyset og varmen. Vann i fontener, bygg i vannet, jord med planter i. Det spirer og gror. - Møte ved en kulturkai. Man ser fjellet over bygget. Mennesket blir ikke gjort lite og sårbart. Vi er midt i elementene der vi alltid har vært.

Foredlede materialer, tre, stål, stein, glass, motorer, elektrisitet, luftstrømmer, sang, bølger i lukkede rom, musikk, klang, sang. Hammerslag og sager, samtaler og mat. Man syr og limer. Den siviliserte hule i Bjørvika.

De slår hverandre i hodet med klubber på scenen. Kvinner gråter, menn knekker sammen. Det er dramatisk. Latter og dype sukk. Døden og vannet! - Katarsis.

Det skrives om trafikk, og båter, støv og høyhus omkring. Operaen kommer i hvert fall til å bli sett. Den er tilgjengelig for alle. Vi vet at det kommer og hvor det kommer til å ligge. Og det diskuteres hett rundt om. Det kunne vel knapt vært bedre! Billettinntekter? - Blir det mer av dem når man ikke ser operahuset fra veien lengre? Årsdøgntrafikk på vel 130.000 burte gi bra reklame. Oslo kommune skulle jo takke staten for satsingen. Turistene trenger noe å se på fra danskebåten og veien.

Hva med å dra til med et neonskilt? "Kultur" eller "Sang og spill" eller "Opera og ballett for alle", en slags kulturstasjon? Figur 1 viser et mulig støyscenario, det ser i grunnen ikke så avskrekkende ut.

Figur 1: Beregnede trafikkstøynivåer L_{A eq, 24 t} på og omkring operaen i Bjørvika med enkel skjerm på og under rampen til E18. Modellen er i 3 dimensjoner og er beregnet i Sound Plan etter nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy.

Forprosjektet ble levert før jul. Store Sal er hjertet i bygget, dronen som alt dreier seg om. Det kjøres naturlig nok strålegangsanalyse både i ODEON og i CATT. Det har gitt et oversiktsbilde som kort kan oppsummeres i figurene under. Etterklangstid og fordelingen av den er beregnet etter ulike framgangsmåter, en statistisk tilnærming til rommet som er fruktbar. Det er også regnet responser i punkter fordelt i rommet. Her blir det fort mye data. Det er rapportert 7 mottakere og 7 kilder. Vi får da allerede en rikelig mengde med kombinasjoner, 49 i tallet. Da er det viktig at det er tenkt godt før detaljanalysene begynner.

Tabell 1: Designmål for Store Sal uten variabel akustikk inne.

Modellen er kjørt med 734 flater, 9000 stråler, med maksimal refleksjonsorden 500, impulsresponslengde 2000 ms, oppløsning 20 ms og speilkildeorden 1. Modellen er på parameterform slik at det skal være lett å foreta endringer i geometrien.

Figur 2 viser gridresponsen for etterklangstiden for en scenekilde. Spredningen i grid dataene er relativt stor. For RT anslås den til omkring +/- 0,15 sekunder på 95% konfidensintervall hvilket er nesten 10%. Resultatene blir gjerne også noe asymmetriske til tross for et symmetrisk rom. Kilden står imidlertid ikke helt i senter på scenen.

Det skal være variabel akustikk. Etterklangen skal ned fra 1,7 sekunder til 1,3 i et rom med volum 12-13000 m3. Det trengs ca 700 m2 teppeabsorbenter for å komme dit. Rommet planlegges utformet med et klangvolum i periferien omkring oppe i rommet som vi kan se i Figur 2. Vi ser også noe av den oppbrytende veggflaten som følger hele veggflatene fra gulv til tak for å motvirke fokusering av lyden, ekko og for å gi lydfeltet noe av den ekstra kvaliteten man får med god diffusivitet.

Figur 2: Gridrespons for etterklangstiden i store sal uten variabel akustikk inne.

Figur 2 viser den beregnede etterklang som funksjon av frekvens for:

1. Kriteriespektrum ekstrapolert fra Byggeprogrammet
2. Rommidlet gridrespons for scene kilde
3. Rom midlet gridrespons for kilde i orkestergrav
4. "Global Estimate" i ODEON.
5. Sabine regneark beregning.

Figur 3: Etterklangstid som funksjon av oktavbånd estimert fra ulike metoder.

Det er også sett mer detaljert på romstøtte for sangere, ensemble for musikere og forhold for øvinger i salen.

I neste fase vil det bli bygget en modell i skala 1:50. Denne blir laget i pleksiglass og vil bli bygget av modellmakere i England. ARUP gjør målingene på denne.

Statsbygg har lagt ut en "Operabulletin" og "Prosjekteringsanvisning for rom- og elektroakustikk" på nettet: